Prolaps - informasjon til deg som skal opereres for skiveprolaps i ryggen

Smerter i ryggen er svært vanlig, 60-80% av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i livet. Ryggsmerte er vanligvis ikke forårsaket av trykk mot en nerverot.

Utstrålende smerte fra ryggen til benet kan derimot være forårsaket av et trykk mot en nerverot fra et skiveprolaps eller en aldersforandring (forkalkning).

Virvelsøylens oppbygging

Virvelsøylen består av en rekke virvler: 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler og 5 virvler i korsryggen. Virvlene er skilt fra hverandre av mellomvirvelskiver. Disse har en myk kjerne som fungerer som ”støtpute”.

Mellom virvlene er det sideledd som sammen med muskulatur som sørger for stabilitet og bevegelse. Med årene skjer det normale aldersforandringer, både i bruskskivene, sideleddene og muskulatur.

Årsak til prolaps

Man vet ikke med sikkerhet hvorfor den enkelte får skiveprolaps i ryggen. Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig disponering er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren.

Et skiveprolaps forårsakes av en sprekk i mellomvirvelskiven der den indre kjernen presses ut som et brokk og gir trykk mot en nerverot. Prolaps og forkalkninger kan fører til at nerverotkanalen blir for trang og nerveroten kommer i klem. Trykket mot nerveroten, sammen med betennelsesreaksjon forårsaker smertetilstanden. Smerten stråler fra ryggen ned i hofte, lår, legg og fot. Sammen med smerten kan man også erfare nummenhetsfølelse i huden, prikkinger og kraftsvikt i kne eller ankel.

• Prolaps - informasjon til deg som skal opereres for skiveprolaps i ryggen
• Virvelsøylens oppbygging
• Årsak til prolaps
• Operasjonsteknikk ved prolaps
• Risiko ved operasjon for skiveprolaps
• Aktivitet / hvile mens du venter på operasjon
• Praktisk informasjon i forbindelse med operasjonen

Operasjonsteknikk ved prolaps

Hensikten med operasjonen er å avlaste trykket på nerveroten, som forårsaker utstrålende smerter fra ryggen ned til benet. Det benyttes en mikrokirurgisk teknikk der man opererer gjennom et ca 2-4cm langt hudsnitt på ryggen. Operasjonen består i å fjerne et mindre leddbånd, skyve nerven til side for så å fjerne prolapset med eventuelle forkalkninger. Av og til fjernes også litt av skiven så ikke nye prolaps danner seg. Operasjonstiden varierer, men er vanligvis 45 minutter. Prognosen er god, opp mot 85-90% blir bedre og har god  nytte av operasjon. Ryggsmerte, uten utstråling til ben, blir sjelden bedre av operativ behandling for prolaps.

Risiko ved operasjon for skiveprolaps

Ingen operasjon er risikofri. Blødninger og skade på nerver er svært sjeldne komplikasjoner og det benyttes mikroskop under operasjonen for å redusere risikoen. Sårinfeksjon kan også forekomme som ved alle kirurgiske inngrep. Imidlertid er risiko for komplikasjoner ved mikrokirurgisk prosedyre mindre enn noen få prosent. Inngrepet utføres i narkose noe som også representerer en liten risiko. Det er enkelte som kan få et nytt prolaps i operert nivå og arrdannelse kan også forekomme.

Aktivitet / hvile mens du venter på operasjon

Det anbefales som oftest å være relativt aktiv, selv om du har en del smerter. Gjenoppta dagliglivets aktivitet og arbeid om mulig. Snakk med arbeidsgiveren din om du eventuelt kan utføre alternative arbeidsoppgaver (aktiv sykemelding). Sykemelding kan være et alternativ, men i så fall ber vi om at du diskuterer dette med din primærlege.
Smertestillende
Ofte kan plagene lindres med reseptfrie medisiner. Disse bør taes med jevne mellomrom, f.eks. 3-4 ganger i døgnet. Trenger du sterkere smertelindring ber vi om forståelse for at du må diskutere dette med din fastlege.

Praktisk informasjon i forbindelse med operasjonen

Medikamenter

• Blodfortynnende medisin i form av Marevan skal ikke benyttes den siste uka før operasjon. Ta kontakt med din primærlege før du stopper med blodfortynningen.
• Medisiner som inneholder acetylsalisylsyre (Aspirin, Dispril, Globoid, Albyl etc.) skal ikke benyttes den siste uken før operasjonen. Dette er fordi disse medikamentene gjør blodet tynnere og således øker risiko for blødninger i forbindelse med operasjonen.
• Betennelsesdempende medisiner (antiflogistika: f.eks. Naprosyn, Napren, Confortid, Clinoril, Voltaren, Felden, Ibux, Brufen, Orudis etc.) og E-vitamin virker til en viss grad på samme måte som acetylsalisylsyre, og bør heller ikke brukes den siste uka før operasjonen.
• Skulle du ha behov for smertelindrende medisiner i de siste 2 ukene før operasjonen anbefaler vi Pinex eller Pinex Forte. Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med din fastlege i god tid før operasjonen.

Alkohol

Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal man være avholdende.

Røyking

Røyking hemmer blodsirkulasjonen. Det er vist at det blir bedre sårtilheling om du klarer å slutte å røyke noen uker før operasjonen. Røyking øker dessuten risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

P-piller

Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen P-piller og røyking er spesielt farlig, og øker risikoen for blodpropp.
Infeksjoner
Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber og hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

For å redusere infeksjonsfaren er det viktig at du dusjer morgenen før operasjonen. Bruk ikke bodylotion eller lignende etterpå. Sminke, neglelakk med mer må fjernes før operasjonen.

KVELDEN FØR OPERASJONEN

Før operasjoner i narkose skal man være fastende (dvs. ikke spise, drikke , bruke snus eller røyke) de siste 6 timene. Dette gjelder også drops, tyggegummi og lignende. Man kan drikke ett glass vann inntil 1 time før operasjonen.  Smykker (herunder piercing) etc. legges igjen hjemme. 

PÅ SYKEHUSET

Forut for operasjonen blir det samtale med operatør og med narkoselege. En sykepleier eller hjelpepleier vil også informere deg om nødvendige forberedelser før operasjonen.
Etter operasjoner i narkose vil man måtte ligge en stund på overvåkningsavdelingen. Du kan stå opp etter et par timer med mindre det er gitt beskjed om noe annet.
Ryggen din er ikke ustabil på noen måte, ingen ting kan ”slites av” eller ”gå i stykker”. Det er viktig at du kommer i gang så snart som mulig. De fleste pasienter kan reise hjem samme dag. Opereres du sent på dagen vil det av praktiske grunner være naturlig å overnatte på klinikken..

ETTER OPERASJONEN

Instrukser om oppfølgning, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av lege ved utreise. Selv om alt fungerer bra er det klokt å holde seg noe rolig de første dagene. Dersom man blir akutt uvel eller svimmel kan man legge seg flatt ned og legge opp beina. Generelt sett vil det være lurt å være noe tilbakeholden med spising det første døgnet etter at man kommer hjem, da man lett kan bli noe kvalm. Det er imidlertid viktig å få i seg nok væske.

Transport hjem/overnatting

Du bør ha med deg en ledsager ved hjemreise eller noen til å hente deg på klinikken, man skal ikke kjøre selv. Dersom du har lang reisevei kan det være hensiktsmessig med overnatting, som kan være på et hotell i nærheten.

Smertereaksjon

De fleste pasientene vil få en bedring av smerten etter operasjonen. Hos noen kan det drøye noen uker med avtagende smerter. Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen den første tiden etter operasjonen, vanligvis de første to til tre dagene. Deretter blir det normalt rask bedring.

Har du vært plaget med nummenhet og lammelser før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil måneder og år.
Instrukser om smertelindrende medisiner vil bli gitt av lege før hjemreise.

Feber

Etter inngrepet kan man få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38-38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg er det viktig at du kontakter oss.

Betennelse

Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt og ta kontakt med klinikken dersom du får økende smerter, sekresjon eller rødhet rundt operasjonssåret, stigende feber eller nedsatt allmenntilstand.

Bade/Dusje

Du kan dusje etter 2-3 dager. Skift alltid til tørr bandasje. Vent med å bade til etter stingene er fjernet.

Aktivitet etter operasjon

Det er viktig å øke aktivitetsnivået gradvis, unngå tyngre løft og hard fysisk aktivitet den første tiden. Varier mellom å gå, sitte og ligge. Hvil deg på en god madrass ca. ½ time flere ganger daglig. Prøv å ligg i en avslappet stilling. Putt gjerne en stor pute under knærne i ryggleie eller mellom knærne i sideleie. Hvis du ligger på magen, kan du ha en liten pute under anklene og evt. en liten pute under magen. Du kan kjøre bil dersom det føles naturlig. Bruk gode sko med hælkappe og evt. støtdemping. Gå turer, gjerne i ulent terreng. Forsøk å gå løst og ledig. Øk turlengden gradvis. Staver kan være et nyttig hjelpemiddel.

Fysikalsk behandling

Det kan ved behov startes med lett fysikalsk behandling på hjemsted ca. 4-6 uker etter operasjonen. Nødvendig rekvisisjon kan ordnes på klinikken.

Sykemelding

De fleste trenger 4-6 uker sykemelding etter en ryggoperasjon. Dersom du ikke allerede har sykemelding fra din fastlege, vil dette ordnes på klinikken. En eventuell forlengelse av sykemeldingen gjøres normalt av din fastlege.

Stingene

Stingene fjerner du normalt hos din egen lege 10 dager etter operasjonen. Alternativt er du hjertelig velkommen til klinikken for dette

Oppfølging/kontroll

Etter hjemkomst vil du bli kontaktet per telefon av sykepleier dagen etter inngrepet. Videre vil du bli kontaktet per telefon av behandlingsansvarlig lege en uke etter operasjonen og ca 6-8 uker etter operasjon. Dersom det er behov for en kontrolltime vil du bli satt opp til dette. Skulle det på noe tidspunkt oppstå uforutsette ting er du hjertelig velkommen til å kontakte oss.

Kontaktinformasjon

Ved avreise vil du få med deg telefonnummer og navn på behandlingsansvarlig lege, som er tilgjengelig også utenom klinikkens åpningstid for akutte problemstillinger. Ved spørsmål av mer generell karakter etter inngrepet ber vi om at du tar kontakt med klinikken i ordinær åpningstid.

VIKTIG

NÅR BØR DU OPPSØKE HJELP?

Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.
Ved sekresjon eller rødhet rundt operasjonssåret, ledsagende feber eller nedsatt allmenntilstand.
Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok. Smerter i seg selv er ikke farlig og sjelden uttrykk for noe alvorlig.
Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
Du får problemer med vannlatingen eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes et stort prolaps og må opereres raskt)

Skulle noe av følgende oppstå, ta kontakt med behandlingsansvarlig lege eller klinikken; subsidiært din fastlege/legevakt.

Resept på smertelindrende medisiner til bruk etter operasjonen ordnes ved klinikken før hjemreise.

Medisiner som inneholder acetylsalisylsyre (Aspirin, Dispril, Globoid, Albyl etc.) skal ikke benyttes den siste uken før operasjonen. Blodfortynnende medisin i form av Marevan skal ikke benyttes den siste uka før operasjon. Ta kontakt med din fastlege før du stopper med blodfortynningen.

Dersom du erfarer en klinisk bedring i ventetiden før operasjonen bør du også ta kontakt. Hos noen forsvinner smertene ved ” at kroppen leger seg selv” og det er da sjelden behov for operativ behandling. Dersom dette er situasjonen ved innleggelse er mulighetene store for at du blir strøket fra den planlagte operasjonen. Diskuter dette med din fastlege ved behov.

Teres Medical Group

Colosseumklinikken (Oslo) • Colosseumklinikken (Stavanger) • Drammen Private Sykehus (Drammen) • Klinikk Bergen (Bergen) • Klinikk Stokkan (Trondheim) • Nobel Clinic (Oslo) • Plastikkirurgruppen (Stockholm) • Rosenborgklinikken (Trondheim) • Sørlandsparken Spesialistsenter (Kristiansand) • Teres Klinikken Bodø (Bodø) • Tromsø Private Sykehus (Tromsø) • Tønsberg Privatklinikk (Tønsberg) • Plastikkirurggruppen (Stockholm, Sverige) • Läkarhuset norr (Umeå, Sverige) • Parkens Privathospital (København, Danmark) • Teres Hospitalet Fredericia (Fredericia, Danmark) • Artros Privathospital (Aalborg, Danmark) • Teres Norge • Teres Danmark